• Maria Landmark

Ingen kan leve av “å få lov til å vise seg fram” // SNAKK 5


I dag snakker jeg med min inspirerende kontornabo på Klekkeriet: Linn Henriksen. Mange kjenner nok Linn som kostymedesigneren til Tommy Wirkolas filmer Kill Buljo og Død Snø, men hun har mange flere jern i ilden! Hun har blant annet startet produksjonsselskapet Paranord Film og arrangerte nettopp festivalen Kulturweekend, som jeg selv var heldig å få være en del av. Når jeg tenker på Linn, så tenker jeg at “hun er en dame som får ting til å skje”. Så da blei jeg jo nysgjerrig på hvordan hun får det til?

Hva jobber du med for tida?

Vi er akkurat ferdig med avviklingen av Kulturweekend, så nå kan jeg ta fatt på det jeg egentlig skulle bruke høsten til; jeg co-produserer en film som heter Tystnaden i Sápmi - en ganske dyster dokumentar om overgrep og selvmord. Det er en film jeg syns var viktig å lage, historier som fortjener og burde bli fortalt. I tillegg holder jeg på med prosjektutvikling av en annen spennende dokumentar om en fantastisk billedkunstner. Det er ikke helt på plass enda, så jeg kan ikke gå ut med for mange detaljer der.

Neste høst begynner vi innspillingen av spillefilmen Mørkeredd, så der er det også mye jobb framover. Jeg skal produsere den og har også et lite håp om å få tid til å designe kostymene - jeg savner litt å arbeide kreativt. For all del, jeg får brukt en del av kreativititeten min i produsentrollen, men ikke som før.

***

Du har nettopp arrangert minifestivalen Kulturweekend i Alta, en festival som inneholdt alt fra utstillinger og film til litteratur og workshops. Hvorfor bestemte du deg for å lage en sånn festival?

Det oppsto som en idé på bakgrunn av tilbakemelding fra tidligere SURSTOFF konferanser der deltakerne savnet en arena for å vise fram kunsten og produktene sine mens de var der. Vi innså at det var en god idé å utnytte det at kulturnæringsaktører fra hele fylket var samlet til å presentere de og sånn blei festivalen til.

Målet med festivalen er å synliggjøre kunstnerne og kunsten og gi befolkningen i Alta mulighet til å oppleve den på nært hold. Det er utrolig mye bra som produseres i Finnmark og jeg jobber med et ønske om å gi profesjonell kunst og kultur høyere status. Det er derfor viktig for meg å synliggjøre kvaliteten og gi de lokale aktørene fokus. Vi trenger ikke alltid dra ut av landsdelen for å oppleve kultur og vi må bli flinkere til å se hva vi har. Samtidig er det jo opp til oss å skape arenaer for kultur for at folk skal oppdage verdien av den!

I år ble det et type pilotprosjekt for å teste ut idéen, og vi tok med oss mange nyttige erfaringer som vi kommer til å jobbe videre med i planleggingen av neste års festival. Målet er å få dette til å bli et årlig arrangement som også tiltrekker seg folk utenfra.

***

På kulturnæringskonferansen SURSTOFF åpnet du med å si at vi bør begynne å gi lokal kultur samme status som lokal mat. Hvordan tenker du at vi som driver med kunst og kultur skal gå fram for å klare dette?

Det er et godt spørsmål! Jeg føler ikke egentlig at jeg har et fasitsvar på det, men jeg tror mye handler om å være synlig, gjøre sine ting bra og ta seg ordentlig betalt. Det er viktig at man stiller krav for å bli tatt seriøst og når betalingsviljen kanskje ikke er der den burde vært for kultur, så må man være flink til å understreke verdien og arbeidet som ligger bak. Jeg skjønner for eksempel at prissetting kan være vanskelig, men ingen kan leve av “å få lov til å vise seg fram”, så her må vi nok bli litt tøffere og tenke mer buisness.

Det er liksom ikke lenger tvil om at lokal mat koster og det burde heller ikke være noen tvil om at kultur koster. Det er klart at det er vanskelig å måle verdien direkte, for mange av de tingene som kulturen bidrar med, kan ikke måles i kroner og øre. Da er det viktig at vi understreker verdien av det på andre måter- stolthet, bolyst, kunnskap, innovasjon og utvikling. Jeg mener også at det er viktig at kulturnæringen er i kontakt med næringslivet, at vi skaper samarbeid som begge kan tjene på. Kulturnæringsbedrifter er for eksempel ofte gode på innovasjon og utvikling, noe som tradisjonelle bedrifter kan nyte godt av. Vi må rett og slett bli mer bevisste på egen verdi.

Men det er klart - når man foreslår en endring, er det en jobb man selv må gjøre. Man kan ikke bare legge seg ned å grine og håpe at folk setter pris på deg. Vi må være synlige og folk må fysisk oppleve at vi gjør en forskjell.

***

Du har vært i styringsgruppa for SURSTOFF i tre år nå. Hvilke utviklingstendenser har du sett i kulturnæringene i Finnmark løpet av disse årene?

Vi hadde som mål at kulturnæringene skulle styrkes i løpet av disse årene. Synlighet og økt lønnsomhet er viktige stikkord. Nå skal det være sagt at økt lønnsomhet ikke alltid trenger bety at man skal vokse i størrelse, det kan like godt bety at man skal bli bedre på det man gjør. For mange er de nok inne i en fase hvor de har innsett verdien av prosjektene sine og jobber med å bli bedre på å formidle dem.

Vi har sett mange positive tegn i løpet av disse årene. Trenden er at folk har begynt å ta seg selv mer seriøst og turt å satse skikkelig. Det er også mange samarbeid på gang. Vi ser jo at kulturnæring er den raskest voksende næringen i verden, så vi er nok ganske i takt med det. Nå som oljen forsvinner skjønner man at man må satse på mer bærekraftige prosjekter.

I år var det mange nye fjes på konferansen, noe som var veldig gøy. Folk kommer til Finnmark fra større byer for etablere seg og har med seg mye spennende kompetanse utenfra. Det er så mange unike ideer og uttrykk som vokser fram! Dette er en utvikling jeg tror kommer til å påvirke Finnmark i årene framover.

***

Jeg opplever deg som veldig modig som starter produksjonsselskap og hiver deg ut i festivalarrangering uten støtte på forhånd. Hvordan finner du mot til å satse så stort?

Å, det er jo gøy at du syns! Men det spørsmålet må jeg tenke litt over… Det er kanskje litt klisjé, men jeg tenker vel at det bare er å hoppe i det! Hvis man skal sitte å vente på at alt ligger til rette for en, så kommer man ingen vei. Det er litt sånn at hvis man skal få noe gjort, så må man gjøre det selv. Kanskje spesielt i Finnmark. Å starte produksjonsselskap i Alta er jo mye dyrere og kanskje litt vanskeligere, men samtidig har vi i fylket her de fineste locations, unik kultur og mange fantastiske historier jeg vil fortelle, så for meg er det et mål å produsere ting her.

Men ja, at jeg tør å satse handler vel mye om at jeg har en sånn urokkelig tro på de prosjektene jeg driver med. Og når man har sånn tro er det lettere å få andre folk med seg som drar i samme retning. Og stort sett går ting bra! Og hvis det ikke gjør det, har man fått verdifull erfaring til neste gang. Så det er vel ikke så mye å tape?

***

Hva vil du at verden skal vite om Linn Henriksen?

Hmm..det var vanskelig! Vil vel egentlig ikke at folk skal vite så mye om meg?

Men det må vel bli noe om at jeg syns det er veldig spennende og viktig å jobbe i Finnmark! Vi har så utrolig mye bra å tilby av kultur, natur, ulike folk og historier og jeg er opptatt av å framme de uttrykkene som finnes her.

Ja, også at jeg skulle ønske at det fantes kaffefløte i 1 liters kartonger!

Foto: Maria K. Landmark


  • Vimeo - Black Circle
  • Black Instagram Icon