• Maria Landmark

Jeg skjønner at det handler om å være mer seg selv, finne sin unike stemme // SNAKK 11


I årets første SNAKK har jeg intervjua Bao Andre Nguyen. B-boyen i Kingwings Crew som jeg blei kjent med for litt over to år siden da vi sammen dansa i forestillinga Noise Control (Bø/Johnsen). Bao kom inn i forestillingsprosessen som et fyrverkeri, en gledesspreder og en ufattelig god breaker. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som trener så mye som han, men som likevel er så avslappet, tilfreds og lett å jobbe med. Jeg er interessert i å finne ut hva som driver han til å jobbe så hardt og hvordan livet som B-Boy er. Og hvem er egentlig Bao?

Hva jobber du med for tida?

For tiden har jeg fire prosjekter som jeg rullerer mellom. Vi i Kingwings Crew gjør forestillingen Romeo og Julie sammen med Nasjonalballetten UNG og så turnerer vi med The Formula, som er vår egenproduserte forestilling. I tillegg danser jeg i Noise Control av Silje Johnsen og Mari Bø, og til sommeren vil jeg forhåpentligvis ha premiere på en egen soloforestilling.

***

Du har jo vært i Kingwings Crew lenge og før det var du med i Undefined. Kan du fortelle litt om hvordan det er å være i et crew? Hvordan jobber dere?

Det å være i et crew er litt av det samme som å være i et kompani, men jeg kan tenke med at i et kompani så er det mest jobb. Et crew er mer enn bare jobb. Det er de jeg henger med på fritida, familien min, og de som hjelper meg hvis jeg trenger det. Hvis noen i crewet for eksempel har pengeproblemer, så hjelper alle til. I et godt crew er man sammen med hverandre så og si hele tida, og det er kanskje 50/50 jobb og “familieliv”. Vi kan godt bli lei av hverandre eller være uenige, men vi ordner alltid opp med en gang, renser lufta og går videre. Vi er der for hverandre hundre prosent.

I crewet finner man fort sin naturlige rolle. I vårt crew er det en eller to som har mer lederansvar, og selv om alle prøver å lære seg alle roller, så blir det mer sånn at man highlighter den rollen som er naturlig for deg. Jeg er mer den fysiske i gruppa. Jeg er han som trener mest og som presterer maks på hvert show, han som alltid pusher det fysiske videre.

Vi kan også jobbe med litt forskjellige ting, selv om vi er i et crew. Jeg gjorde jo for eksempel Noise Control forrige uke, mens andre i crewet gjorde shows i Oslo. Sånn får man gjort litt forskjellig utifra hva man liker og har tid til. Men i store produksjoner og på turneer, så er alle sammen om dét prosjektet.

***

Vi har jobba sammen i forestillinga Noise Control og dere gjør også forestillinger med Nasjonalballetten UNG. Kan du si litt om hvordan det er å jobbe med dansere fra andre miljøer og sjangre?

Det er hovedsakelig to ting jeg virkelig lærer i møte med ballett og samtidsdans; I ballett er det det fysiske og hvordan de utfører bevegelsene som virkelig inspirerer meg. På en måte er det mye likt breaking i det at de har mye spinne-bevegelser, bare at de spinner på bena og vi spinner på hendene eller hodet. Man har kontraster i hvordan man utfører bevegelsene og også hvordan man forholder seg til musikken. De danser musikken, mens vi ofte danser gjennom musikken. I disse kontrastene ser man sin styrke veldig tydelig, men det fremhever også ens svakheter. Ballettdanserne jeg har snakket med har også disse erfaringene, og det at man ser sin art og sin stil så tydelig, finner jeg veldig spennende og lærerikt.

Når det kommer til arbeid med samtidsdans er det mer de indre prosessene som interesserer meg, og som skiller seg fra breaking. I breaking handler det mer om å finne sin egen karakter eller finne bevegelsesmønster innenfor en viss form som du kan uttrykke deg med. I samtidsdans er min opplevelse at man finner nye innfallsvinkler og nye utgangspunkt fra prosjekt til prosjekt, som gjør at jeg føler at jeg starter på scratch hver gang. Det er alltid en unik prosess - annerledes enn hva jeg har gjort tidligere. Jeg føler meg nesten som et barn som oppdager verden, eller oppdager meg selv på nytt. Denne type oppdagelse interesserer meg veldig.

Det er jo mye å lære overalt, men noe som kanskje er felles for møtene med alle typer dans, er opplevelsen av at bakgrunnen du har og kulturen du lever i, påvirker måten du uttrykker deg på. Jeg opplever at de som tar vare på sin unike bakgrunn og bringer det inn i et dansemiljø, ofte er de som ender med det mest originale uttrykket. Innen sjangere hvor de indre prosessene er viktigst, kan man se veldig mange forskjellige uttrykk. Uttrykk som ofte kan virke veldig rare på mange. I breakemiljøet er man ofte mer opptatt av karakter og av å vise seg fram og er kanskje veldig høylytt. Det som er spennende er å se hvilke bakgrunn danserne har fra før, hvordan de tar dette med seg inn i dansen og hvordan dette fører til et helt unikt uttrykk. Å møte dansere som virkelig har sin unike stemme, inspirerer meg veldig! Selv om jeg ofte blir inspirert til å danse på deres måte, eller prøve nye ting, ender det med at jeg skjønner at det handler om å være mer seg selv, finne sin unike stemme, at jeg må bli mere meg.

***

Jeg kjenner ingen dansere som jobber så hardt for å utvikle seg, lære nye triks og trener så mye som du. Hva er det som driver deg?

Jeg tror det handler om den meningen jeg har bak det jeg gjør. Helt fra jeg var liten har jeg alltid likt å observere folk. Jeg var veldig sjenert som barn og det gjorde at jeg var mer opptatt av å observere enn å delta. I dette la jeg fort merke til naturen til folk og hvorfor de gjorde det de gjorde. I møtet med folk, og i møte med dansere, opplever jeg ofte at de har et mål bak det de holder på med som er veldig smalt, mens for meg er det mer helhetlig. Jeg prøver å uttrykke menneske i det jeg gjør. Det handler ikke om å være en kul breaker, men om å uttrykke menneske. Breaking er for meg bare en måte å uttrykke meg på. Ofte hvis jeg har blitt skadet og ikke kunnet danse på en stund, har jeg ikke blitt så lei meg eller deppa på grunn av det, for jeg har skjønt at det finnes andre måter å uttrykke menneske på. For eksempel gjennom ord, tegning og andre ting. Jeg ser ofte at folk gror seg fast i måten de uttrykker seg på, mens hvis vi ser på naturen rundt oss, så ser vi at den har en veldig naturlig flow, den prøver ikke å holde fast på en spesifikk ting, slik som vi mennesker ofte gjør, den går bare videre.

Vi mennesker er utstyrt med visse evner som gjør at vi kan uttrykke oss - en kropp, en stemme og så videre. Man kan være veldig kreativ i måten man uttrykker seg på, men til syvende og sist, er det bare menneske man uttrykker. Det ser man veldig tydelig i film. I gode filmer kan man være innovativ og se ting fra nye vinkler, men det er alltid menneske som er fokus, alt annet er sekundært. Sånn tenker jeg også som danser. Alle tingene jeg gjør med kroppen er kun et verktøy, det skal aldri være hovedfokus. Hovedfokus er alltid menneske.

***

Du nevnte at du holder på med en solo - kan du fortelle mer om det?

Vel, det er jo tidlig i prosessen enda, så kan ikke fortelle så veldig konkret, men jeg kan fortelle hvorfor jeg ønsker å lage en soloforestilling. En av hovedgrunnene er at de fleste prosjektene jeg har gjort i det siste har vært veldig fysisk og veldig spesifikke innenfor et visst felt. Jeg er jo breaker og det et felt jeg er veldig sterk i, og føler meg hjemme i, men siden det er omtrent det eneste jeg har gjort de siste årene, er det også de eneste jobbene jeg blir tilbudt. Jeg føler jeg har vært veldig ekstrem i måten jeg har jobbet på og nå er det som om hele meg sier at jeg må begynne å lene meg litt over til en annen side. Det går litt tilbake til det jeg sa om å finne den helhetlige meningen i det jeg gjør. Jeg vil finne en slags balanse og finne fram til den sensitive siden av meg. Jeg tror ikke det er meninga at man skal være så ekstrem egentlig. Jeg tror man som menneske må flyte mer i takt med omgivelsene. Ta tak i de øyeblikkene som oppstår. Og som artist tror jeg at jeg vil utvikle meg mer hvis jeg har flere bein å stå på, at jeg ser ting fra flere vinkler. Ved å jobbe med flere perspektiver eller stiler vil også breakingen bli sterkere og mer ekspressiv.

En annen ting er at jeg ønsker å bruke min erfaring til å ta tak i ting jeg er interessert i, og prøve å skape min egen versjon av det. Jeg har alltid vært veldig glad i film og hvordan skuespillere, regissører og scenografer approacher hvordan hver scene skal bli satt opp. Det er noe jeg ikke har sett så mye av i dans, så det inspirerer meg til å skape noe eget. Jeg har lyst til å lage noe jeg selv ville likt å se, noe jeg savner, så får vi se hvordan det utarter seg da.

***

Hva vil du at verden skal vite om Bao Andre Nguyen?

Interessant spørsmål. Kanskje det at jeg er et helhetlig menneske. De fleste har bare sett den ene siden av meg og min kunst og de tror kanskje jeg bare er den ene tingen. Mens i virkeligheten heller jeg nok mer i motsatt retning av hva folk tror. Når jeg jobber for meg selv eller tenker ut prosjekter, jobber jeg mye dypere og med en mer sensitiv side. Så kanskje jeg vil at folk skal vite det? At jeg ikke bare er én ting, men at jeg har alle sider og prøver å bruke hver side når det trengs- både i livet og i kunsten.

Les mer om Bao på http://bao-andre.wixsite.com/express eller følg han på Instagram under Baoandre.


  • Vimeo - Black Circle
  • Black Instagram Icon