Jeg snakker med Åsne Storli. Danseren fra Tromsø som jeg først blei kjent med gjennom Simone Grøttes "Mannen som stoppa hurtigruta" og som jeg senere har jobbet med både i "Noise Control" og "Earthmovers". I tillegg til å være en nydelig danser med mange jern i ilden, har Åsne også blitt en god venn og jeg ønsker å dele noen av hennes tanker med verden.
Hva jobber du med for tida?
For tida turnerer jeg med Kari Hoaas Produksjoners "Be like water". Akkurat nå er vi i Baku, Azerbaijan, og til helga reiser vi videre til Tblisi, Georgia. Det er første gang jeg turnerer så langt hjemmefra med et stykke, og jeg er veldig spent på møtet med publikum her.
***
Hvorfor har du valgt å jobbe som utøvende danser?
Jeg trør rett i fella og påstår at det nok var yrket som valgte meg. Jeg danset hele oppveksten og gikk danselinja på videregående, men aldri med mål å forfølge en profesjonell karriere. Jeg tror ikke jeg så for meg at jeg hadde disiplin til det, eller ro til å trives i et yrke preget av så mye usikkerhet. Dessuten hadde jeg gode karakterer i allmennfagene jeg tok og en vrangforestilling om at danseyrket ikke kunne være tilstrekkelig akademisk. Etter et dansefritt og følgelig ganske ulykkelig år på Universitetet i Oslo, søkte jeg høyere utdanning i dans uten å vurdere noen andre alternativer. Der og da handlet valget om en personlig trang til å gjøre en ting som ga meg stor glede, men senere er det naturligvis viktig å se verdien i sitt virke ut over sin egen person. Det siste er en stadig pågående prosess for meg.
Jeg trives med at skillet mellom utøvende og skapende virksomhet er så glidende; at jeg får stort rom til å være med på å forme arbeidene jeg medvirker i og at dette stiller like store krav til sosial og intellektuell kapasitet som fysisk.
***
Hva er viktig for deg når du ser for deg en framtid innen dans?
Det viktigste for meg er at jeg fortsetter å synes at arbeidet jeg gjør er verdifullt. Hva som er mitt overordnede prosjekt som dansekunstner, tar fremdeles form og kan godt forandre seg, men det er viktig for meg at det ligger en kontinuitet over arbeidet mitt, og at prosjektene jeg gjør er del av en utvikling av eller mot noe.
Stabilitet blir også viktigere når jeg ser fremover. Prosjektbasert arbeid har nødvendigvis et element av uforutsigbarhet ved seg, spesielt i det frie feltet. For meg har det de første årene av karrieren vært nødvendig å pleie en her-og-nå-mentalitet for å hanskes med uforutsigbarheten som er knyttet til yrket, både økonomisk og fysisk. Jeg ser for meg at større grad av økonomisk stabilitet vil bli en forutsetning for at jeg i fremtiden forblir i yrket, men jeg jobber kontinuerlig med å ikke la bekymringer om fremtiden stjele fokus fra det arbeidet jeg gjør. All erfaring fra frie scenekunstprosjekter er dessuten verdifull kompetanse som kan gi flere ben å stå på i fremtiden, om det skulle være pedagogisk eller koreografisk virksomhet, produsentarbeid eller formidling.
***
Hva vil du at verden skal vite om Åsne Storli?
Jeg synes det er vanskelig å skulle fortelle noe essensielt om meg selv. Som alle andre, blir jeg hele tiden kjent med med selv på nytt i møte med nye mennesker og situasjoner. Selv om det er viktig å være seg bevisst sine verdier, setter jeg pris på å ha evnene til å ombestemme meg både om meg selv og alt annet :-)
Besøk gjerne asnestorli.com for mere informasjon om arbeidet hennes.
Foto: Maria K. Landmark