Jeg har snakket med Jørgen Knudsen, scenekunstkonsulent i Kulturrådet. Jeg møtte Jørgen på DanseFestival Barents, hvor han selv har vært kunstnerisk leder i fire år, og ble der introdusert for noe av arbeidet han gjør i Kulturrådet. Jeg ble interessert i å finne ut mer av hvem han er og hva dette arbeidet går ut på. Noen ganger kan jeg bli litt skremt av organisasjoner som virker som en stor masse av makt, så da var det jo veldig ålreit å vite at en av de som trekker i trådene er en superhyggelig bergenser med stor interesse for mennesker - en som ser potensial og som ønsker å løfte fram kunstnernes stemmer. Ikke spesielt farlig, liksom.
Hva jobber du med for tida?
Jeg jobber som scenekunstkonsulent i Kulturrådet og har da ansvar både for fri scenekunst dans, fri scenekunst teater og basisfinansieringen, som er tre forskjellige støtteordninger. Vi ble akkurat i forrige uke ferdig med utvalgsmøtene for dans og teater, etter fire lange dager i møter. Ellers går dagene til å lese søknader, veilede søkere, ulike møter, se forestillinger og opptre i presentasjoner og debatter.
***
Jeg regner med at jobben i Kulturrådet kommer fra et ønske om å være med på å påvirke kulturfeltet. På hvilken måte ønsker du å påvirke?
Vel, alle påvirker jo hverandre hele tiden. Mitt mandat er at jeg vurderer prosjektideer og innstiller søknader til fagutvalget som fatter beslutningene om tilskudd. Selvfølgelig preges jo innstillingen av min lesning av prosjektet som legges fram i søknaden, men det er ikke jeg som tar avgjørelsen om tilskudd eller avslag. Jeg vil ikke si at jeg påvirker så mye egentlig. Jeg vil heller si at jeg veileder gjennom å vurdere det kunstfaglige og gi råd ut fra det. På den ene siden til fagutvalgene slik jeg allerede har beskrevet, men også til kunstnere som søker støtte. Jeg veileder søkerne til å forbedre og spisse søknadene sine, slik at deres stemme og prosjektets potensial kommer tydelig fram. Jeg har ingen politisk rolle og prøver heller ikke å pushe mitt eget synspunkt.
Jeg er også ofte den som informerer kunstnere om hvorfor de har fått avslag. Fordi vi nettopp har publisert hvem som har fått tilskudd og avslag har jeg i dag sånn ca. hvert tiende minutt en telefonoppringning fra en søker som lurer på noe angående søknaden sin, og det er greit - de må bare ringe! Jeg informerer gjerne. Ikke om hva utvalget har diskutert innad, men hva kunstneren kan gjøre for å eventuelt styrke en ny søknad. Men ja, påvirkning? Jeg tror som sagt at alle påvirker hverandre hele tiden og jeg merker ikke noen spesiell påvirkningskraft utover det.
***
Begrepet kvalitet har vært mye diskutert i forhold til vurdering av kunst og en av dine hovedoppgaver er å vurdere kvaliteten til søknadene som kommer inn til Kulturrådet. Hva ser du etter når du vurderer kvalitet? Hva legger du i begrepet?
Det er et godt spørsmål. Kvalitet er jo ikke én ting og det finnes ikke noen algoritme for å vurdere kvalitet. Kvalitet er så mye; I søknadssammenheng kan for eksempel kunstnerens faglige utvikling være en kvalitet- det at man kan se at en kunstner er på vei mot noe gjennom prosjektet. Eller det kan være et spisset, friksjonsfylt uttrykk som man tror kan kommunisere godt. Kvalitet kan også være en kunstnerisk idé med samfunnsmessig relevans eller en spesielt interessant sammensetning av utøvere. Det er så mange ulike parametre og det er ikke én type kvalitet som er viktigere enn andre. Dessuten forandrer jo kvalitet seg med tiden. Det som var kvalitet i går, kan være en klisjé i dag. Scenekunst er en levende kunstform som virker i sin samtid.
***
Mange kunstnere legger skjebnen til prosjektene sine i Kulturrådets hender. Hva tenker du om den makten det gir dere? Er den ønskelig?
Kulturrådet er en av flere finansieringskilder for fri scenekunst, men det er klart at avsetningene for fri scenekunst i Kulturfondet er de største, særlig med tanke på produksjonsstøtte. Vi behandler alle søknader med respekt og på lik måte. Det at vi har respekt for den som søker og det arbeidet som gjøres i forkant av en søknad, er en forutsetning for å kunne utføre dette arbeidet.
Alle som søker kan ikke få tilskudd og det må være opp til hver enkelt hva de gjør med prosjektene sine hvis de får avslag. Vi kan ikke følge med på hva de gjør etter å ha fått avslag hos oss, men vi kan så klart veilede de videre og hjelpe de hvis de vil søke igjen. Vi ønsker jo ikke at folk skal legge opp karrieren sin på grunn av avslag fra oss, men vi vet at det skjer i enkelte tilfeller. Jeg mener at søker selv må ta ansvar for hvordan de får fullført prosjektene sine - vi er her som støtte, men kan ikke fungere som en selvfølge eller garanti.
***
Jeg tenker at man lager forestillinger for å kommunisere med publikum - for å påvirke de til å tenke og føle. Hva tror du at det å se så mange forestillinger som du gjør, gjør med deg som menneske?
Vel, jeg må nok innrømme at jeg blir mer analytisk i perioder hvor jeg ser mye. Det er jobben min. Jeg ser, tar notater og forholder meg til forestillingen, men jeg har ikke den sammen sensitiviteten til opplevelsen som jeg hadde hatt hvis det var gått lang tid siden sist jeg så noe. Man må på en måte finne noen teknikker for å se forestillingen og vurdere hvilken type arbeid det var, estetisk og dramaturgisk, og hvilken type opplevelse den ga. Scenekunstkonsulenten er en åremålsstilling og det tror jeg er bra, slik at det kommer et nytt, friskt blkk hvert fjerde år.
***
Ettersom jeg bor i Alta er jeg naturlig opptatt av hvordan forutsetningene for å drive med kunst i distriktene er. Du har jo selv vært festivalsjef for DanseFestival Barents og jeg regner med at du i dette arbeidet så en verdi i desentraliseringen av kunst. Hvordan jobber dere i Kulturrådet med å dekke distriktene?
Jeg reiser veldig mye rundt i landet for å se forestillinger støttet av Kulturrådet og holde meg orientert. Vi følger opp norske kunstnere i utlandet og vi reiser også rundt for å se prosjekter til søkere vi er nysgjerrige på, som vi kanskje ikke har sett noe av tidligere.
I høst har det vært tett med festivaler og det er jo en fin mulighet til å se mye på en gang. For det er klart at det koster å reise og vi har ikke kapasitet til å reise rundt konstant. Vi må prøve å få med oss mye av det som skjer rundt omkring i landet, men det er klart at hoveddelen av det vi ser, foregår i Oslo.
***
Hvis du fikk oppfylt ett ønske på vegne av kunsten - hva ville det vært?
Oh la la! Mener du sånn ånden i lampe type? Hvis jeg skal snakke ut ifra min rolle i Kulturrådet måtte det nok bli forsterket avsetning til fri scenekunst dans og teater, slik at enda flere søkere kunne få tilskudd til å skape ideene sine!
***
Hva vil du at verden skal vite om Jørgen Knudsen?
At jeg er en glad gutt fra vestlandet! Hehe, nei, hva skal man si? Jeg er nysgjerrig på livet og på kunsten og alle sammenhengene der imellom. Ibsen sa noe sånt som at “intet menneskelig skal være meg fremmed” og det syns jeg er godt sagt. Nå var jo det Ibsens ord, men jeg er nok tett på den oppfatningen selv. Det er i menneskene det skjer!
Les mer om Kulturrådet og deres støtteordninger på www.kulturradet.no
Foto: Kulturrådet