I årets siste SNAKK har jeg tatt en prat med Mari Bø. Den Tromsøbaserte dansekunstneren som har både det ene og det andre i ermet. Jeg blei kjent med Mari da jeg dansa i hennes og Silje Johnsens Noise Control og har senere blitt kjent med flere av hennes verk og prosjekter. Mari har et variert nettverk og er spesialist på å invitere ulike fagfelt inn i nye prosjekter. Hun er spesielt opptatt av lyd og bevegelse og dykker gjerne inn i en ukjent verden av teknologi hun ikke aner hvordan hun skal komme seg ut av. Jeg blir inspirert av hennes mot til å trå ut av komfortsonen og heier på at arbeidet hun har startet med barn skal bidra til en ny generasjon oppvakte samfunnsborgere.
Hva jobber du med for tida?
Som vanlig jobber jeg med litt forskjellig. Jeg har jobb i filmfestivalen (TIFF), som er min faste “pengejobb”. Ellers kom jeg nettopp kommet hjem fra residens Tsjekkia hvor jeg var sammen dansekunstnere Alma Bø og Maria Ulvestad og komponist Gaute Barlindhaug. Vi holder på å utvikle et nytt prosjekt sammen, så det er det jeg jobber mest med akkurat nå.
***
Kan du fortelle hva dere forsket på på residensen i Tsjekkia?
Dette er den andre residensen vi har i forbindelse med dette prosjektet. Vi holder på å utforske sammenhengen mellom lyd/ støy og bevegelse. Dette er noe jeg er superopptatt av generelt i mitt arbeid med dans. I akkurat dette prosjektet jobber vi med et begrep fra musikken som heter Schizofoni, som betyr splittelsen mellom lyden og lydens orginale kilde. Vi er jo vant til å høre på musikk uten å se bandet vi hører på spille, og i dans er det vanlig å legge på en helt annen musikk for å framheve en følelse eller skape stemning. Vi var interessert i å finne ut av hva som blir borte når man legger til et helt nytt element som jo musikken er. Kan man bruke de lydene som oppstår for å framheve eller skape stemning eller er man nødt til å legge til noe helt annet? Jeg er opptatt av hva som skjer når man legger lyd til bevegelse. Hvis jeg er på en forestilling og ikke liker musikken så har det veldig mye å si for opplevelsen. Derfor syns jeg det er så interessant å forske på hva man faktisk legger til når man legger på musikk eller lyd. Også hvordan man oppfatter lyd er veldig individuelt, så det at man legger til et helt annet medium kan forstyrre ganske mye av bevegelsen.
På residensene har vi forsket mye på ulike konsepter og ideer som handler om hvordan man kan ta opp lyd, forsterke lyd eller manipulere ulike lyder som oppstår under bevegelse. Hvilke lyder lager bevegelse og hvilke lyder lager de forskjellige bevegelsene? Hvilke bevegelser syns vi er interessante å gjøre og hvilke bevegelser syns Gaute lager interessant lyd? I Tsjekkia blei vi veldig interessert i hvordan lyd kan høres helt naturlig ut når den forsterker bevegelsene, mens hvis du spiller av den samme lyden uten at du ser bevegelsen, høres det helt fjernt ut. Da dukker det opp masse små lyder som du ikke ser når du beveger deg til den, og du skjønner ikke hva det er i det hele tatt.
Arbeidet er veldig interessant, men samtidig veldig vanskelig! Vi er superavhengig av teknikken, så en stor del av jobben går med på å utvikle programmer som ikke finnes fra før av. Gaute bygger sine egne programmer både fysisk og på datamaskin. Det er ganske komplisert og tar veldig mye tid, så der ligger det en tidsbegrensning i forhold til utforskningen. Ingen av oss har jo fasiten, så det er ganske frustrerende til tider. Noen ganger føles det som vi er helt på bærtur og prosessen er skikkelig dritt, men så ser man på det etterpå også er det egentlig ganske konkret og veldig bra!
***
Du har blitt tatt ut til å være med på et EU prosjektet PUSH sammen med 13 andre kunstnere. Prosjektet er rettet mot barn og skal utforske tema som identitet, kjønn og seksualitet. Kan du fortelle litt om hva du håper skal komme ut av prosjektet?
Ja, jeg gleder meg kjempemasse! I første omgang er det viktig for meg å si at jeg er superopptatt av arbeidet med barn. Jeg er mye sammen med barn for tida og blir nok veldig påvirket av det. Jeg har laget ei forestilling for barn, Den dansende veggen, og jobbet mye med DKS verksted for fjerdeklassinger. Det kunstneriske arbeidet med unger er dødsinteressant.
Men selv om jeg er opptatt av barn, syns jeg også det er veldig vanskelig og utfordrende. Hvordan kan vi som voksne vite hva som er bra for barn? Bakgrunnen for at jeg søkte på denne laben var at jeg ønsket å utvikle og utfordre meg. Prosjektet tar jo for seg noe som blir sett på som tabu-temaer og jeg er veldig nysgjerrig på å finne ut av hva som egentlig er greit å utsette barn for. Unger har jo ikke de samme referanserammene og reagerer mest sannsynlig annerledes enn hva vi tror. De henger seg opp i andre ting og husker andre ting enn oss, og alt det barn utsettes for er det jo vi voksne som har bestemt. Men hvilke tematikk kan man egentlig presentere for barn og på hvilke måte? Seksuell legning er jo for eksempel kjempeaktuelt og noe som påvirker alle. Spørsmålene rundt dette dukker nok opp tidligere enn hva vi voksne tenker og ofte kommer vi for seint inn i bildet. De første erfaringene unge har med sex danner grunnlaget for hvordan de forholder seg til sex gjennom livet, så det er jo superviktig å ta tak i.
Det skal sies at jeg selv syns disse temaene er skikkelig vanskelig å snakke om. Jeg blir flau bare av å snakke om mensen, liksom! Og når det gjelder seksuell identitet er jeg jo kjempekjedelig. Jeg er heterofil og skal snart gifte meg, så det føles egentlig ikke som om jeg kan mene noe om det. Så det jeg håper på er at denne laben skal utfordre meg. At jeg skal bli provosert og at det skal bli skikkelig oppheta diskusjoner. Jeg ønsker å forstå hva andre fagpersoner står for og få testa ut mine egne synspunkter. Og så håper jeg at vi kommer ut med noen tanker om hvordan vi presenterer disse temaene for barn. Mitt mission for tida er å forholde meg til at kropp og sex er naturlig, så jeg prøver å pushe meg gjennom det, selv om jeg synes det er kjempevanskelig.
***
Du er en av få jeg kjenner som flytta rett hjem etter endt dansestudie. Hvorfor ville du hjem? Hva slags muligheter så du for å jobbe med dans i Tromsø og blei det som forventet?
Da vi var ferdig på skolen var jeg ganske tydelig på at jeg ville ta en master i koreografi og for å få det til så innså jeg at jeg var nødt til å ha noe praksis å vise til. Jeg hadde arrangert noen ting i Tromsø før og hadde et større nettverk der, så jeg tenkte at det ville være lettere for meg å få ting til å skje der enn i Oslo. Det viste seg å være ganske riktig. Min første forestilling, Tungt, fikk avslag overalt, men etter jeg mottok et talentstipend fra INTRO-fondet fikk jeg etter hvert også støtte fra andre steder. Så det var takket være et miljø jeg kjente til at ballen begynte å rulle.
Da jeg var ferdig på skolen tenkte jeg først sånn “åå, herregud! Skal jeg virkelig flytte tilbake?”, men så var jeg også stormforelska i en gutt som skulle bo her i seks år til, så da var jeg villig til å gjøre det meste for at vi skulle være sammen. Da jeg kom tilbake blei jeg veldig overraska over hvor stort miljøet her var. Det var kommet mange nye folk mens jeg var borte og det åpna seg mange dører når jeg først kom hit. Det som er så kult her er at man blir kjent med folk som har så ulik kompetanse og man jobber kanskje mer på tvers enn man gjør i større byer. Nå har jeg vært her i fire år og kjenner at jeg kvier meg for å dra herfra. Jeg tror eneste grunnen til å flytte måtte vært at jeg tenkte sånn “nå har jeg ikke mere å utrette her”, men det skjer liksom aldri. Det dukker alltid opp nye prosjekter og nye mennesker å samarbeide med!
***
De siste to årene har du fungert som leder fra Forum for nordnorske dansekunstnere. Hva har dette arbeidet innebært? Hva slags tendenser ser du i det nordnorske dansemiljøet for tida?
Jeg blei invitert inn i arbeidet til tidligere leder, Jenny Svensson. Hun tok meg med på møter og involverte meg i prosjekter, så det var lett å engasjere seg. Da hun skulle gå av som leder spurte hun om jeg ville overta og det hadde jeg veldig lyst til! Rent praktisk har jeg lært mye om min egen kapasitet. Det har vært vanskelig å sjonglere arbeidet med alle andre prosjekter jeg har på gang. Det er jo egentlig et godt tegn da, at jeg har mye å gjøre, men du skjønner. Man må ha tid til det, liksom. Men det som har vært gøy med den jobben er at jeg har fått reise mye rundt i regionene og snakket med folk, danset med de og fått se hva de jobber med på de ulike stedene. Jeg har fått lov å bli kjent, høre om deres prosjekter og deres utfordringer og tatt dette videre inn i forumet og i politiske møter. Utrolig lærerikt og spennende!
Det er mye som skjer rundt omkring i regionen. En tydelig tendens er at folk flytter hjem. Og ikke bare det at det flytter hjem, men de starter egne prosjekter på hjemstedet. Kanskje er det for mange en viktig faktor at de har nettverk der og opplever at det er lettere å få ting til å skje. Jeg tror også det er typisk at folk har et bredere nettverk her. I Oslo er det kanskje mer spisset innen samtidsdans, mens på mindre steder blir man tvunget til å jobbe mer tverrfaglig.
Det er dog ikke for alle å jobbe i regionene. Det er jo provoserende få prosjekter i Nord-Norge som får prosjektstøtte og mange jobber veldig mye alene. Det er tungt å opprettholde kontinuiteten, og spesielt de som vil jobbe som utøvere syns nok det er vanskelig. Det er jo klart at det er vanskelig å utvikle seg danserisk når det er fem Prodasamlinger i året, hvor kanskje i realiteten bare én av de virkelig treffer din interesse. Så jeg tror det er en del som flytter vekk igjen, eller til og med slutter å danse. Men for de som vil lage prosjekter selv er det mange muligheter. Det er jo også en del som gjør prosjekter på hjemstedene sine selv om de ikke bor der, og jeg opplever at mange vil skape kunst der de kommer fra. De ønsker å bidra. Jeg skulle nok ønske at vi som utøvere fikk litt mer drahjelp fra de etablerte institusjonene. At de så at de kunne bidra med utviklingen av miljøet her og bruke folk i det frie feltet. Tidligere hadde jo for eksempel Hålogaland Teater ArtLab som var et suverent tiltak for å bygge bro mellom institusjonen og det frie feltet. Jeg ble så sykt lei meg da de fjernet det! Da er det bra at andre store aktører, som for eksempel Festspillene i Nord-Norge, tar over. Jeg digger den jobben Maria Utsi som festivalsjef gjør for å løfte landsdelen!
***
Jeg er nysgjerrig på om du har noen langsiktig målsetning for ditt kunstneriske virke?
Jeg har fått det spørsmålet én gang før og da var jeg helt lost! Jeg hadde lagd ett stykke og hadde ikke engang tenkt over at jeg hadde noe kunstnerisk virke. Men nå er jeg mer sikker og har mange planer for framtida! Jeg synes, som nevnt tidligere, at arbeid for eller med barn er kjempespennende og viktig, så rent praktisk vil jeg nok vri meg mer i den retningen. Jeg ser også at noe av det som har inspirert meg mest i arbeidet med dans er sammenhengen mellom lyd og bevegelse. Det er noe som går igjen i prosjektene mine og noe jeg aldri blir lei av å utforske og leke med.
***
Hva vil du at verden skal vite om Mari Bø?
Åh, det var vanskelig! Hm. Jeg vil vel aller helst at folk skal vite at jeg finnes! At jeg har masse usagt og mye jeg ønsker å få fram. Og at jeg gjør en god jobb, hehe.
Foto: Maria Ulvestad
Følg med Mari på mari-bo.com